Minneord om Håkon Myrdal Skoge

 

 

 

Håkon Myrdal Skoge døde 6.august, 60 år gammel. Med ham mistet vi i Turnéorganisasjonen en kjær leder, kollega og venn.

I ni år fikk vi gleden av å arbeide sammen om kunst og kultur til barn og unge i Hedmark fylke, gjennom Den kulturelle skolesekken og Ungdommens kulturmønstring.

Håkon arbeidet systematisk og strategisk for Turnéorganisasjonen.  Han vek aldri fra sine idealer om at formidling av kunst- og kultur til barn og unge skal likestilles med formidling av kunst og kultur til voksne. Barn og unge skal tas på alvor som publikum. Kunst for barn og unge skal utfordre, utvide, vekke nysgjerrighet, provosere og engasjere.  Aldri vike unna det ubehagelige. Aldri være likegyldig.

Når ting ble vanskelig, holdt Håkon seg ryddig og ordentlig til sak og kjerne. Han trivdes i smørøyet, men vek heller ikke om kjernen var kastevind og orkan. Han var engasjert og hadde en uredd stemme om kulturpolitikk og Den kulturelle skolesekken generelt og om Turnéorganisasjonen spesielt. Selv fra sykeleiet.

Håkon har som daglig leder i Turnéorganisasjonen bidratt til nytenkning og utvikling vi ikke har sett maken til tidligere, noe som også satte spor nasjonalt. For sitt arbeid for Den kulturelle skolesekken ble han i desember 2019 hedret med Scenekunstbrukets GULLJERVEN i åpen klasse.

GODTFOLK! Sånn inviterte Håkon til møter og samtaler, til drøftinger og diskusjoner. Han hadde evnen til å lytte til hva andre mente, og var alltid villig til å ta det med seg videre. Han så hver enkelt av oss, uten å miste oversikt og helhet. Håkon var lekende – i kunsten og i livet.  For oss ble han en inspirerende leder med sitt brennende engasjement og store arbeidskapasitet. Alltid med visjoner og åpning for nye ideer. Håkon var nysgjerrig, engasjert, omsorgsfull, varm og inkluderende. Jordnær og strukturert, men også med en filosofisk tilnærming og ballast. Fokusert og alvorlig, men aldri selvhøytidelig. Det gjorde Håkon til en god leder. Fast og bestemt, men aldri «sjefete», enten det dreide seg om å «hølde med Hull» i fotball, søke løsning på små praktiske ting i hverdagen eller å være menneske. Og kanskje det fineste: Latteren som aldri var langt unna.

Håkon brant for Kunst underveis, et satsingsprosjekt i Den kulturelle skolesekken der elever og kunstnere arbeidet sammen over flere dager, for eksempel i prosjektet Stemmer ut av skogen der elever skulle la seg inspirere av diktene til Hans Børli i egen skriving. En elev på en skole i Hedmark skriver:

Jeg ville så gjerne at det skulle bli noe igjen etter meg.

Noen spor, helst.

Noe rørende, oppsiktsvekkende noe som mennesker i kommende år

skulle ta opp i seg i glimt av gjenkjennelse.

Slik en person på jorda brått kan komme over et smil i en mørk stund.

Tenke på det. Snu og vende på det og tenke:

Dette var mennesket som holdt meg i livet.

 

Vi er takknemlige for årene med Håkon som leder og medmenneske, og for alt vi fikk til sammen. Veien videre ble ikke sånn vi ønsket og håpet. Et menneske glemmes ikke så lenge vi forteller, så lenge navnet lever. Vi har Håkon med oss videre.

 

Ansatte og styret i Turnéorganisasjonen

 

Foto: Arnfinn Johnsen